Pergi ke Garut(Reise til Garut)

Indonesia er et grønt og frodig land.

 En kald desembermorgen stod vi opp klokken ti over halv seks for å reise til en landsby utenfor småbyen Garut. Naboene hadde allerede vært våkne et par timer og var beinklare for tur. De var såpass bekymret for at vi hadde forsovet oss at de kjørte i gang litt allsang og smser og oppringing så de var sikker på at vi skulle komme oss opp. Både nabokonen og mannen kommer fra dette området halvannen time sør for Bandung og vi gledet oss til å forlate storbyens kjas og mas og nyte landsbyluften i fulle drag. Etter to timers kjøring kom vi fram og vi blei ikkje skuffet. En fantastisk fin plass og frisk og god luft(så lenge ikkje mannfolkene tok frem tobakken(mye det samme som på Hægeland altså)...)

Vi hadde en herlig dag sammen og fikk treffe en del av folkene i landsbyen. Herlige mennesker som i begynnelsen var litt skeptisk til oss "hvitinger", men det gikk seg til etterhvert.

Ellers så går det i kakebaking og juleforberedelser her og. Etter jul går turen til Malaysia for visumforlengelse og i januar startet et nytt kapittel i familiens Rifsgårds livsreise i Medan. Gleder oss til å joine de andre norske der.

Fikk forøvrig en lei strekk i leggen igår og halter rundt så godt eg kan. Har en del badminton i det siste(fantastisk rask og fascinerende sport), men igår smalt det altså bak i venstre legg) Får trene alternativt noen uker så er eg klar for dyst igjen i Medan. Ellers alt vel med kone og barn:-) Eg har også fått være med på et kveldsmøte i en landsby utenfor Bandung, fantastisk å få være med og kunne møte og snakke litt med søsken i troen på den måten. Vi opplever generelt veldig mye, hadde vi skulle skrevet om alt ville det ikkje fått plass på denne bloggen...

Hilser med 1. kor 15, 57-58:
Men Gud være takk som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus! 58 Derfor, mine kjære søsken, stå fast og urokkelig. Arbeid raust og rikelig for Herren! For dere vet at i Herren er ikke deres strev forgjeves.

-Nils- 

Jakob lurer på om han er klar for livet på rismarken...